Globale trender 2025

Hvert år, når Wikimedia Foundation setter i gang planleggingen for året som kommer, utvikler vi ei liste over trender vi tror kommer til å ha stor innvirkning på konteksten Wikimedia-bevegelsen og -prosjektene opererer i. Vi identifiserer trender online som er mest relevante for oppdraget vårt, som f.eks. endringer i hvor og hvordan folk søker etter og bidrar med informasjon online, økning i feilinformasjon på nettplattformer, og lovverk i endring som kan påvirke informasjonstilbydere på nett. Denne analysen lar ta utgangspunkt i spørsmålet «Hva trenger verden fra Wikimedia nå?» når vi planlegger.

Dette spørsmålet er en drivkraft i samtalene våre med hele bevegelsen. Som i tidligere år demonstrerer trendene nedenfor hvordan vårt nåværende teknologiske, geopolitiske og sosiale miljø ser veldig forskjellig ut fra da Wikipedia ble grunnlagt, og hvordan vi må fortsette å tilpasse oss og utvikle oss. Hver av dem vil forme årsplanen vår samt strategier som påvirker framtida vår, fra hvordan vi best kan beskytte wikimedianere med sterke teknologiske verktøy og sikkerhetstiltak, til eksperimenter som bringer Wikimedia-innhold til publikum på nye måter.

Endringer i hvor og hvordan folk mottar og bidrar med informasjon

Tilliten til informasjon online minker, og den delte konsensusen rundt hvilken informasjon som er sann og pålitelig fragmenteres. I fjor bet vi oss merke i at forbrukere overveldes av informasjon online, og i økende grad ønsker at den skal sammenstilles av folk de stoler på. Med lanseringen av KI-oversikter fra Google og andre KI-baserte søkeprodukter, får mange nå hjelp av KI mens de søker etter informasjon på nettet. KI-assistert søk har likevel ikke tatt igjen andre måter folk får informasjon på (f.eks. via tradisjonelle søkemoterer eller sosiale plattformer). Vi ser imidlertid at den trenden vi bet oss merke i i fjor, om at man lener seg på folk man stoler på: folk er i økende grad skeptiske til tradisjonelle kunnskapsautoriteter, som myndigheter og medier, og ser heller til nettpersonligheter som har større innvirkning på hva folk tror på og stoler på. Nettpersonligheter (f.eks. podkastere og vloggere) på sosiale plattformer har nå større betydning globalt i viktige hendelser som valg. Ved å søke seg til personligheter som deler ens egen idiologi og demografi ender folk stadig oftere opp i isolerte filterbobler som fragmenterer den delte konsensusen rundt fakta.

Folk deltar ivrig i nettsamfunn som oppleves som givende. Som et nettsted som er avhengig av tiden og lysten til hundretusenvis av bidragsytere følger vi nøye med på trender som gjelder hvor og hvordan folk bidrar på internett. I fjor satt vi fokus på hvordan folk nå har mange givende og innvirkningsfulle måter å bidra med kunnskap på nett. I år observerer vi at folk globalt ivrig deltar i og deler sin kunnskap og ekspertise i mindre interessebaserte grupper (på plattformer som Facebook, WhatsApp, Reddit og Discord). Disse plattformene har økende popularitet globalt, og gjør at folk føler seg mer komfortable med å bidra enn i brede, generelle sosiale kanaler. En dedikert kjerne av frivillige vedlikeholder disse nettsamfunnene, og utfører viktige aktiviteter som moderering og innføring av nykommere.

Spesielt for yngre mennesker har gaming blitt et rom de deltar i på høyde med sosiale medier. Spillfellesskaper på plattformer som Discord og Twitch, der folk aktivt samskaper og deltar, også ved å arrangere ting eller moderere innhold og oppførsel, ikke bare ved å spille. Plattformer bruker videospill til å drive engasjement for urelaterte produkter blant brukerne, som i The New York Times’ suksessrike og voksende spillseksjon.

Folk har begrenset med tid å bruke på aktiviteter online, og vi mistenker at én av årsakene til en nedgang i antall nyregistrerte bidragsytere på Wikimedia-prosjektene – en trend som begynte i 2020–2021, og fortsetter i dag – er en økende popularitet fra disse andre givende nettsamfunnene.

Endringer i hvordan informasjon online distribueres og reguleres

Digital informasjon som skapes og verifiseres av mennesker er den mest verdifulle ressursen i KI-plattformkrigene. I fjor forutså vi at KI ville bli tatt i bruk i opprettelsen og spredningen av feilinformasjon online. I år ser vi at lavkvalitetsinnhold fra KI rulles ut på løpende bånd, ikke bare for å spre feilinformasjon, men som et «get-rich-quick scheme», og overvelder internett. Høykvalitetsinformasjon som er produsert av mennesker har blitt til en verdifull ressurs som teknologiplattformer kappes i å skrape fra nettet og distribuuere via nye søkeopplevelser (både KI-søk og tradisjonelt søk) på plattformene sine. De som publiserer menneskeskapt innhold online på tvers av flere industrier (for ekspmel mange av de største nyhets- og medieselskapene verden over) svarer ved å inngå lisensavtaler med KI-selskaper og innføre betalingsmurer for å beskytte seg mot uredelig gjenbruk. Slike restriksjoner minsker videre tilgangen til fri høykvalitetsinformasjon for publikum generelt.

Strid om nøytral og verifiserbar informasjon truer tilgangen til kunnskapsprosjekter og bidragsyterne deres. I fjor satte vi fokus på at reguleringer globalt utgjør utfordringer og muligheter for informasjonsdelingsprosjekter på nettet som varierer etter jurisdiksjon. I år har utfordringer med å dele verifisert, nøytral informasjon på nettet økt betraktelig. Den offentlige konsensusen rundt begreper som «fakta» og «nøytralitet» fragmenteres og politiseres i økende grad. Interessegrupper, påvirkere og enkelte regjeringer undergraver troverdigheten til kilder på nettet som de er uenige i. Andre kan også forsøke å stilne informasjonskilder via useriøse søksmål.

Globalt er det et økende antall lover som har som mål å regulere teknologiplattformer på internett, og som ikke tar hensyn til ikke-komersielle plattformer, som initiativer for åpen vitenskap, dugnadsbaserte kunnskaps- og kulturarvslagre og arkiver. Internettregulering som favner bredt kan true bidragsyteres og leseres personvern på disse plattformene, og utgjøre en trussel for måten innholdsmoderering skjer på. For eksempel kan lover som tvinger plattformer til å verifisere identiteten og spore handlingene til besøkende eller bidragsytere true disses personvern og trygghet til å få tilgang til og dele informasjon. Regulering som krever at plattformer umiddelbart skal fjerne innhold som merkes som feilinformasjon går imot innebygde sikkerhetsmekanismer for å håndtere feilinformasjon på dugnadsbaserte plattformer som prioriterer korrekthet over profitt.

Neste steg og hvordan du kan delta i samtalen

I likhet med tidligere oppdateringer til bidragsyterne om trender er ikke dette en uttømmende liste over trusler og muligheter bevegelsen vår står overfor, men heller en måte å begynne en diskusjon og komme til enighet om hvordan vi skal tilby det verden trenger fra oss når vi nå skal planlegge neste finansår. Tidligere i år inviterte Chief Product & Technology Officer, Selena Deckelmann, til å dele hvilke trender og endringer som er viktigst for dem – vi oppfordrer deg til å fortsette diskusjonen på denne diskusjonssiden. I månedene som kommer vil Wikimedia Foundation publisere utkast til årsplanen for å skissere hvordan vi tenker å tilpasse arbeidet vårt for å komme disse trendene i møte. Noe av arbeidet er allerede i gang; for å få bukt med nedgangen i antall bidragsytere legger vi for eksempel til nye typer «redigeringssjekker», intelligente arbeidsflyter som gjør det enkelt for nykommere å bidra via mobilen og øker sjansen for at de vil bidra mer. Vi ser frem til flere samtaler rundt hvordan vi kan beskytte og forbedre våre frie kunnskapsprosjekter i et sosioteknologisk landskap i endring.